Sværmere

Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Ove Rolandsen er en telegrafist med enorme sosiale ambisjoner, men han mangler fullstendig streberens evne og vilje til spyttslikking og ydmykelse. I hemmelighet utvikler Rolandsen fram en ny type fiskelim som skal utkonkurrere det dyre fiskelimet til bygdas stormann, Mack. Bare Rolandsen får penger nok til å klare å utvikle og patentere limet, skal det gjøre Rolandsen så rik at han kan tvinge handelsmann Mack i kne - og gifte seg med datteren hans, Elise, som tidligere har nektet Ove å fri til henne. Derfor gjør han ærender for Mack, særlig på fiskelimsfabrikken, kun for den hensikt av å drive spionasje av hvordan man driver fiskelimsprodksjon. Etter hvert i romanen blir Ove så desperat etter penger at han velger å anmelde seg selv som innbruddstyv til ett tyveri hos Mack for å få nok penger til å kunne ta patent på fiskelimet sitt. Når Rolandsen begynner å bli rik, vil mack få han arrestert. Da tilbyr Rolandsen partnerskap, Mack aksepterer og alle er nesten lykkelige

Presenter hovudpersonane i Sværmere:

Ove Rolandsen er telegrafist og et oppfinnergeni. Hans forlovede er Marie van Loos, men dette forholdet er ikke harmonisk. Det var mer en reaksjon på at Elise Mack avviste hans frieri. I romanen mister hans folk tillit etter at han tilstår å ha stjålet fra Mack.

Mack blir sett på som en stor og viktig person i samfunnet. Han har en sønn, Fredrik, og en datter, Elise. Han har en fiskelimsfabrikk og eier mange fiskebåter.

Elise Mack er den vakre datteren til Mack. Rolandsen ønsket å inngå giftemål med henne, men hun takket nei. Men mot slutten blir de allikevel sammen.

Presten har et rykte på seg for å være en rik mann men dette er noe han egentlig ikkje er. Han er en veldig streng person som er opptatt av kristen etikk.

Prestefrua. Er fruen til Presten. En person som i tillegg til presten er veldig opptatt av kristen etikk. Ganske snever.

Enok, blir ansatt under presten og det blir sent i boken avslørt at han er den virkelige tyven.

Marie van Loos – Ove Rolandsens forlovede. Husjomfru. Ove og Marie har ikke verdens beste forhold, etter at Elise Mack avviste Oves frieri.

Klokkerdottera Olga – Kjæreste med Fredrik og stuepike hos Mack.

Sentrale hendelser i romanen

Flere ting står sentralt i romanen svermere. Vi får høre om alle disse personlighetsmessig forskjellige menneskene som bor i denne bygda. Men det er helheten av bygda som står sentralt i romanen. Alle intriger, alt av drama og alle forhold skaper en helhetlig beskrivelse av denne litt uvanlige bygda.

Også sentralt i romanen, og noe handlinga dreier om, er penger. Rolandsen trenger penger, han tror presten har mye penger og prestekona gir inntrykk av at de er velstående og har mye penger. Mack har mye penger som den velstående handelsmannen han er. Og til slutt får Rolandsen de pengene han trenger, og mer til.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Gjennom alle tider har språket vært en viktig del av en nasjonalbygging, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. På 1800-tallet var de norske myndighetene sterkt enige om at nasjonalfølelsen var noe av det mer viktige, og språket var selvsagt en en påvirkende faktor som spilte stor rolle, både for myndighetene og for det norske folket. Minoriteter ble undertrykket, og samene er et godt eksempel på dette, ettersom de ble tvunget til å benytte seg av det norske språket, og hvor barn av samer måtte være elever ved skoler som kun praktiserte landsmål/riksmålet.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

Kven var morsmålet sine "bestefedrar" og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av det, og forklar korleis.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet.
Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania.
Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

Forklar Knudsens slagord: "Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej".

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det?
Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket

Tandemhopp

Et tandemhopp er et fallskjermhopp der to personer hopper sammenfestet med én fallskjerm. Tandeminstruktøren er en svært erfaren fallskjermhopper som er spesialutdannet til å gjennomføre denne type hopp, mens tandemeleven eller passasjeren oftest er uten fallskjermerfaring. Instruktøren kontrollerer hele hoppet fra utsprang, frittfall, skjermflygning til landing. Eleven trenger kun 15–30 minutter opplæring.

Tandemhopping krever spesialkonstruert fallskjermutstyr. Etter utspranget på instruktøren utløse en bremseskjerm (eng: drogue) for å redusere hastigheten til ca. 200 km/h som er terminalhastigheten til single hoppere. Dette er påkrevet for å kunne få en trygg og behagelig skjermåpning, samtidig som det gjør det enklere for en fallskjermfotograf å forevige hoppet.

Tandemskjermer er minst dobbelt så store som vanlige sportfallskjermer for å kunne bære den økte vekten.

Modernismen og Nyromantikken

Særtrekk ved modernismen handler om å bryte ut av det tradisjonelle og eksperimentere med nye og fremmede ting. I tillegg ser vi en pessimisme forbundet med fremtiden, og hva den vil bringe. Litteraturen er preget av akkurat dette og vi finner særlig to retninger innenfor litteraturen; Ekspresjonisme og surrealisme. I ekspresjonismen fremstilles verden slik forfatterne opplever den inni seg, og i surrealismen beskrivesdrømmer og den ubevisste verden.

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman.Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Knut Hamsun skrev om følelsene sine og det indre mennesket fanget i et moderne samfunn. Han skrev psykologiske romaner med jeg- form, som er fulle av følelser og sinnstemninger. Hamsun skildrer kjærlighet og natur på en usedvanlig vakker måte. Vi omtaler ofte Knut Hamsun som nyromantikkens store forfatter. Eksempler på dette er ”Pan” som nesten er en stor skildring av den nordlandske natur, og ”Victoria” som er en kjærlighetsroman. Hamsuns mesterverk er ”Sult” som er en bok full av følelser og sinnstemninger.

4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk ved romanen Sult

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

Trainspotting

Til mandag 27 september fekk vi oppgåve og se eit utdrag av filmen "Trainspotting." Den handler om farene med heroin. Vår oppgåve gjekk ut på og finne kva verkemidler og korleis ein film kan fortelje ein historie.

Ei film kan fortelje ein historie ved å bruke dramaturgi, noe som vil si læren om skuespills oppbygning. Ved at ein bruker litterær dramaturgi, vil si at skuespillets oppbygning ble satt opp etter eit litterært drama. Ei film kan også fortelje ein historie akkurat som ein bok, alle filmer må ha en handling ellers blir det ikkje noko god film, ellers har ikkje filmen noe forteljing å bygje seg rundt.

I filmen har dei brukt forskjeljige verkemidler for film, dei har brukt fleire forskjellige kameravinklar, rett forut han, over han og vinklar frå siden. Dei brukte mye forskjellig lysbruk. Lys eller mørkt for dei forskjellige scenene. Lyden er også veldig sentral i dette utdraget. Når han har tatt heroin dosa blir musikken roleg, når ein kanskje skulle trudd omvendt. Filmforteljingar skil seg frå skjønnlitterære forteljinar ved at det er som oftest, episke tekster og skodespel som det lages filmar av, og ikkje sjønnlitteræra tekstar.

Tilbake til naturen

Jean-Jacques Rousseau levde ved ideologien ”Tilbake til Naturen”. Han mente menneskene hadde forlatt en mye bedre levemåte ved å urbaniseres og moderniseres. Den beste tilværelsen mente han var en slags naturtilstand, og han tok derfor avstand fra vitenskap og kultur i den moderne verdenen. Han beskrev levemåten til moderne mennesker som kunstig, preget av materialisme og egoisme.

Romantikken inneholdt mange nye ideer, og var i hovedsak en reaksjon på opplysningstiden. Enkelte av ideene var nokså radikale på den tiden, men mange av de mest radikale ideene har ført til et bedre samfunn. Et eksempel er Henrik Wergelands kamp for å fjerne ”jødeparagrafen” i den norske grunnloven som sa at ingen jøder fikk komme inn i landet. Romantikken førte på mange måter til et bedre og mer rettferdig samfunn, som kan kalles en modernisering. Men mange ble kanskje blind på følelser og natur, og hindret samfunnet i å utvikle seg og tenke fremover. Ideene i romantikken er derfor både moderne og anti-moderne.

"Meg selv" av Henrik Wergeland

Tematikk og virkemiddler

"Meg selv" er et dikt skrevet av Henrik Wergeland. Diktet handler om at han ikke er streng og i dårlig humør som andre tror han er. Tematikken, vil jeg på mange måter si handler om humør eller glede, eller andres oppfatning av en selv som person.

I diktet bruker han seg selv og hans perspektiv på ting, og forklarer andre at han ikke er sur eller hissig som noen kanskje har fått en oppfatning av. Det at han bruker seg selv, vil jeg si setter leseren nærmere forfatteren, og gir en større virkelighet over det hele enn om det skulle vært snakk om en fiktiv karakter. Dette er hans egne erfaringer og egne følelser det er snakk om.

Diktet er også veldig fritt i formen, uten noe fast rim eller rytme. Man får derfor litt inntrykk av at han tvert imot er en hissig og streng mann, men heller en rolig og fri person. Diktets skrivemåte reflekterer hvordan han er som person.

Han er også veldig overbevisende i måten han skriver på, som er et virkemiddel han bruker rett og slett for at vi skal tro på han. Han bruker også symbol, besjeling og forskjellige sammenlikninger som virkemidler i diktet.